Atle Lassegård

Da Atle Lassegård startet Norsk Autoformidling var det på en grunnmur av erfaring og lidenskap for biler og med to tomme hender. I løpet  av få år har firmaet vokst til å bli Norges største formidler av kvalitetsbiler fra Europa.  Et eventyr, en suksesshistorie mange kan misunne ham.  Men hvordan begynte det hele, hvem er egentlig Atle og hva i all verden driver denne gründeren fra Hallingdal?

Det var verken cowboy eller Supermann Atle Lassegård identifiserte seg med som barn - han var bil.  Hjemme, i leken, på skolen.  Gjennom elleville kjøreoplevelser i ulendt terreng lærte han noe både om trafikkregler og hva høy hastighet kan medføre av elendighet;

På sin brummende og fartsfylte ferd gjennom skolens korridorer mistet syvåringen Atle kontrollen over kjøretøyet, skled i en 90 graders sving og braste rett inn i skolens glassmonter med hodet først.
Noen klokere år senere tok han fartsgleden ut på gokartbanen og var i flere år ivrig engasjert i alle former for motorsport. Det var aldri tvil om yrkesvalget.

Karrieren i den lokale bilforretningen i Hallingdal begynte bokstavelig talt på gulvet, han skrubbet det. Deretter avanserte han til støvsuging, polering og hjulskift i høyt tempo mens tankene tumlet om egen virksomhet.

Farten og arbeidsgleden drev ham, det syntes som om Atles døgn besto av langt flere enn de 24 vedtatte timene.
Import av biler ble satsingområdet han landet på. Han reiste til Tyskland, fant biler han mente var interessante, solgte dem over telefon til forhandlere i Norge og kjørte bilene hjem. Det ble mange turer, mye papirarbeid, liten fortjeneste, et stort kontaktnett og et hav av erfaring. 

En dag var det nok. Det var rådgiver, støttespiller, aksjeeier og far Karl Reidar Rolfstad enig i. Ting måtte kunne gjøres raskere, mer effektivt. Og det uten å fire på service og kvalitet.  Atle fikk en idé og så ingen grunn til  å nøle. Sammen med en dyktig programmerer skapte han et unikt logistikkverktøy.

Nå sitter han på et kontor i Nesbyen og formidler salg av 2000 biler i året. Arbeidsdagene er lange, turene med Kielferga færre men Atle Lassgård er den samme. Han har stadig en innebygd motor med et ukjent antall sylindre som han bruker for alt den er verdt.

Det kan gå fort i svingene, men han kutter dem aldri.  Det er ikke ham, det er ikke den plattformen han har bygget forretningen sin på.  Tillit i system. Det synes så enkelt.

I hvert fall når man heter Atle Lassegård, gründeren som tidlig valgte aldri å bli cowboy.